høyhælte sko = penissjalusi

Satt og tenkte litt på hvorfor dere kvinner bruker høyehælte sko??ikke fordi at jeg ikke synes damer med høyehælte sko er “litt sexy”, eller at jeg mener dere får rettere holdning og strammere rompe av og bruke de. Nei rett og slett fordi det må være ubehaglig og gå med?? Men så kom jeg over freudianske teorier. Der fant jeg blant annet en teori som muligens kan være en forklaring på hvorfor kvinner har skodilla. Det bunner i kvinners penissjalusi og at høyhælte sko egentlig bare er store fallos symboler. Dette kan spores tilbake til den prefalliske utviklingstrinnet. Kvinnens skodille er med andre ord egentlig bare et uttrykk for kvinnens savn etter penisen hun aldri hadde eller fikk.

Så nå sitter jeg her og holde hardt i min “fallos” og håper at ingen klipper den av og putter den på en sko

 

 

Kan man bli 100 prosent lykkelig?

Hva får mennesker til å si: Ja, jeg er lykkelig? Kan man noen gang bli 100 prosent lykkelig? Så lykkelig at man smiler når ingen er tilstede, så lykkelig at man ikke har en eneste bekymring i livet. Mange sier at livet er herlig, og at de ikke kunne vært gladere. Men er det virkelig sant? Er det ingenting som kunne gjort hverdagen bedre? Hva handler lykke om?

 

Er det å ha det største huset i gata, en familie man elsker, en jobb man tjener rått på eller er det å ha mange materielle ting? Jeg tror ikke lykke handler om ên spesiell ting. Lykke er sammensatt av mange forskjellige ting. Først og fremst tror jeg lykke handler om å ha det bra med seg selv. Livet kan gå deg i mot og hverdagen er slett ikke rosenrød, men du ser muligheter, du vet at alt ordner seg. Du holder humøret oppe, og det er ikke bare ute blandt folk. Man vet å sette pris på de små tingene i livet. Man er glad for det livet har å by på. Å gå på en "smell" kan hende oss alle, og den kan komme i alle former. Man kan føle en nedstemtheten man ikke kan beskrive, man er bare i livet, men lever ikke. Da er man ikke lykkelig, og trenger ofte hjelp for å komme forbi det, for å kunne kalle seg lykkelig igjen. Det viktigste er å være fornøyd med livet slik det er nå, og ikke strebe etter noe som ikke er der.

 

Det som gjør meg glad er å ha familie og venner rundt meg, som jeg bryr meg om, og at det selvfølgelig er gjensidig. Det er å føle meg godtatt, å være en del av et fellesskap. Ingenting er som å føle at man er med. Det er å ha noe å gjøre i hverdagen, slik som jobb eller skole. Føle at jeg kan bidra med noe. Men i mellomtiden er det viktig å sette pris på de små gledene i livet, og ta livet som det kommer, i tillegg til å ikke gi opp uansett hva som skjer. Klarer man det, kan man oppnå det man vil, og føle seg tilfreds med tilværelsen.

Skal jeg fjærne håra på bena?

Jeg har som noen sikker vet, gått ut høyt og sagt ifra om mitt sportslige mål i 2013.
Jeg skal sykle den store styrkeprøven fra Trondheim til Oslo. Gå igjennom himmel og helvete på 24 timer? Slit, blod, svette og tårer?
Men, ikke nok med det. Nå leser jeg at det er smart å fjerne hårene på bena også?
Hvorfor! spør jeg meg selv.
Jo sier de.
- Da blir det lettere å massere dem.
- Kjøligere på varme dager.
- Unngår hår i sårene når man velter
- Mer aerodymanisk
- Mindre kroppsvekt.
- Lettere å smøre solkrem på bena
- Osv osv osv

Disse "argumentene" er selfølgelig bare tull, spør du meg.

Den viktigste grunnen er at det ser bra ut. Skal man se proff ut, er dette ganske enkelt en del av game'et. Skal man være med i styrkeprøven, da kan man fader ikke stille opp med topplue, lusekofte, og ull på bena!!

Man må streve etter å være tour the franc-styla hvis konkurrentene skal ha noenlunde respekt for deg!! Helst skal naturligvis bena ikke bare være hårfrie, men også brune! Dette er viktig - for da ser man musklene lettere (det er ikke tilfeldig at bodybuildere bruker halve dagen i solstudio) - og da får man den ønskede bieffekten av å ha disse flotte bena: For når konkurrentene ser de brune, muskuløse leggene mine, så blir de psyka ut! "Fy fader, sjekk de bena - Han er det ikke no vits å forsøke å henge på." I min søken etter å bli en bedre syklist er glatte ben en ting jeg vil prøve i sommer. Jeg er også så heldig at min kjære kone Cathrine, er opptatt av dette. Hun mener at jeg bør vokse bena - i stedet for å bruke høvel. Da blir hårene trukket ut ved roten og borte i flere uker. MEN: Det  må jo gjør forferdelig vondt? Leggene er  ikke så halvgærnt, har jeg hørt, men hva med å vokse baksiden (og innsiden..) av lårene? Herregud. ikke nok med å sykle i 24 timer....... men dette kommer til å være like ille.

Så JA jeg gruer meg, og ønsker tips om hvordan man kan gjøre dette på en mildere måte.

 

 

2012 har gjort noe med oss.

Timer, dager, uker og måneder går så fort, livet går litt på autopilot, står opp på samme tid hver dag, så barnehage,skole og jobb. Hjem, middag, lekser osv. Hverdagsrutiner er vel hva vi kaller det. Så ting er stort sett som de alltid har vært,men ikke helt. som for de fleste andre i vårt lille landet så har dette året gjort noe med oss alle. vi har, om mulig, blitt enda litt mer glade i hverandre, og vi holder våre nære og kjære litt tettere inntil brystet.

Vi har opplevd at noen vi bryr oss om, uten forvarsel forsvinner, og ikke er der lenger, det er da ting settes i perspektiv, og vi skjønner at vi må ta vare på hverandre så lenge vi har hverandre. Vi har nok alle forstått at livet kan være skjørt og kort. Så ikke la livet gå på autopilot eller la alt bli rutiner.
Vi har kun dette livet, her og nå. Så ta vare på dem du har rundt deg.

Så vern om dem du har rundt deg, det skal i alle fall jeg gjøre.

GODT NYTT ÅR.

Vær en julenisse året rundt

Her sitter jeg den 21 desember og tenker på julenissen!!!!  
I mine tanker, mulig vidtflyvene tanker, men likevel mine tanker. Bør vi alle være julenisse, hele året. med en sekk som aldri blir tom. ikke med leker, men med "usynlig gaver". I mitt hode bør julenissen være en som prøver å bringe harmoni og fred. Der kjærligheten mangler, sår han et frø. Der fremtiden synes svart og usikker, bringer han håp.
Vi må alle være julenisse året rundt, å bringe de usynlige gavene. ikke bare til barn, men til alle. Det er så mange som trenger å få håpet tilbake, og det kan vi alle hjelpe til med. Vise litt medmeskelighet, ta litt mer vare på hverandre, kjente eller ukjente, vi trenger alle noen ganger i løpet av livet å få besøk av en julenisse.

Å julenissen kan være deg!

God jul

212 dager igjen, er jeg helt tett i hue ?

(JA sier Cathrine)

Jeg har gått ut høyt og sakt ifra om mitt sportslige mål i 2013. Nå stiller jeg meg følgend spørsmål.

Hvorfor skal jeg sykle fra Trondheim til Oslo om 212 dager ?
Hva er motivasjonen til å trene i nesten et år for å ha det vondt? Pine seg selv gjennom 540 kilometer? Gå igjennom himmel og helvete på 24 timer? Slit, blod, svette og tårer?

Er jeg redd for å bli gammel? Ønsker jeg å vise for alle at jeg KAN? Er dette 45 års krisen?   Hva ønsker jeg å oppnå? Hvorfor går jeg ut å sier og skriver om dette?
                                                                                 
Jeg husker første gang jeg syklet de første meterne alene uten støtte?  Husker følelsene som sitret i kroppen min!

Lykkefølelsen. Frihetsfølelsen. Stolthetsfølelsen. Spenningen. Begeistringen.

Dette øyeblikket, som varer noen få sekunder, har fulgt meg som et minne om en fantastisk opplevelse. En opplevelse av å mestre noe som hittil har vært ukjent for meg. For mine sønner og nå Linus på 5 år er disse opplevelsene hverdagslige, og en del av det å vokse opp. Linus møter det «ukjente» uten frykt. Både på godt og vondt møter han det «ukjente» uten erfaringer om hva som kan gå galt.

For meg gjelder det kanskje å finne tilbake til denne balansen mellom å leve med det «kjente» og utfordre det «ukjente». Møt det ukjente med begeistring, og ikke la erfaringer fra fortiden styre hele fremtiden!. For sist gang i 1995 når jeg syklet "Den store styrkeprøven", å selv om jeg kom i mål etter 29 timer. Husker jeg ikke stort fra Dombås til mål, bare smerte helvete. Men man kan vel ikke forvente annet når man kjøpte sykkelen  3 uke før start.

Egentlig er ikke utfordringen min det å sykkel fra Trondheim til Oslo, men det å ta de første tråkkene mot målet. I denne fasen opparbeides frykten i meg. Frykten for hva endringene kan gjøre med meg. Frykt for å bli sliten. Frykt for å bli impotent. Frykt for smertene. Frykt for å mislykkes.

Mine Forventninger handler om å godkjenne hvem jeg er og hvilken vei jeg ønsker å gå. Dette handler i stor grad om å bli kjent med meg selv; kanskje den ukjente siden av meg igjen.
I denne sammenhengen er følelsen av mestring (trening) avgjørende for det endelige utfallet. Mestring kan sammenlignes med å ha kontroll. I motsatt fall kan det å miste kontrollen skape frykt og angst. Kontroll handler om å vite hvor jeg står i dag i møte med ”det ukjente” i morgen. Ved å mestre dagen i dag, så kan jeg opparbeide energi til å møte morgendagen. Energi til å møte denne utfordringer det er ved å sykkel de 540 km.

Ved å godkjenne og erkjenne utgangspunktet mitt som var forferdelig dårlig, elendig kondis, røyket 25 sigaretter om dagen, drakk ofte øl og rødvin, en kropp i forfall. Snakket oftere og oftere om hvor bra form jeg hadde vært i. At jeg hadde syklet den store styrkeprøven, vært norgesmester i svømming, løpt Oslo halvmarathon 10 ganger, osv osv.

Jeg må stille trenings krav til meg selv som gjør at jeg hver dag tar de små stegene oppover og fremover mot det målet man har. Ingen andre enn meg selv kan stille disse kravene. Fokuser på en og en kilometer, fremfor å se for seg hele turen fra Trondheim til Oslo. Målet er klart definert, men det er veien mot målet som er utløsende for mestringsopplevelsen.

Så nå Gleder jeg meg over veien mot målet. Det er tross alt i denne prosessen jeg tilbringer mesteparten av tiden.

«Livet kan sammenlignes med å sykle.
For å holde balansen må man fortsette å bevege seg fremover.»
Albert Einstein

DU får 86.400 hver dag !

Tenk deg en bank som hver morgen setter inn 86.400 kroner på din bank-konto, og hver kveld tar tilbake pengene du ikke brukte.
Hva skulle du gjort med pengene? Bruke så mye som mulig så klart !
Nå er det sånn at du faktisk har en sånn bank, den kalles Tiden. Hver morgen får du 86.400 sekunder, hver kveld er sløst tid borte. For alltid. Det finnes ingen mulighet for kreditt. Det finnes ingen mulighet til å spare for fremtiden.
Bruk derfor tiden din så klokt som mulig.

LEV LIVET !