Kan man bli 100 prosent lykkelig?

Hva får mennesker til å si: Ja, jeg er lykkelig? Kan man noen gang bli 100 prosent lykkelig? Så lykkelig at man smiler når ingen er tilstede, så lykkelig at man ikke har en eneste bekymring i livet. Mange sier at livet er herlig, og at de ikke kunne vært gladere. Men er det virkelig sant? Er det ingenting som kunne gjort hverdagen bedre? Hva handler lykke om?

 

Er det å ha det største huset i gata, en familie man elsker, en jobb man tjener rått på eller er det å ha mange materielle ting? Jeg tror ikke lykke handler om ên spesiell ting. Lykke er sammensatt av mange forskjellige ting. Først og fremst tror jeg lykke handler om å ha det bra med seg selv. Livet kan gå deg i mot og hverdagen er slett ikke rosenrød, men du ser muligheter, du vet at alt ordner seg. Du holder humøret oppe, og det er ikke bare ute blandt folk. Man vet å sette pris på de små tingene i livet. Man er glad for det livet har å by på. Å gå på en "smell" kan hende oss alle, og den kan komme i alle former. Man kan føle en nedstemtheten man ikke kan beskrive, man er bare i livet, men lever ikke. Da er man ikke lykkelig, og trenger ofte hjelp for å komme forbi det, for å kunne kalle seg lykkelig igjen. Det viktigste er å være fornøyd med livet slik det er nå, og ikke strebe etter noe som ikke er der.

 

Det som gjør meg glad er å ha familie og venner rundt meg, som jeg bryr meg om, og at det selvfølgelig er gjensidig. Det er å føle meg godtatt, å være en del av et fellesskap. Ingenting er som å føle at man er med. Det er å ha noe å gjøre i hverdagen, slik som jobb eller skole. Føle at jeg kan bidra med noe. Men i mellomtiden er det viktig å sette pris på de små gledene i livet, og ta livet som det kommer, i tillegg til å ikke gi opp uansett hva som skjer. Klarer man det, kan man oppnå det man vil, og føle seg tilfreds med tilværelsen.