"ALT GÅR OVER" + "ALLE SKAL FÅ" =

Innimellom får man tid til å «filosofere» litt over livet. Når man kan være helt alene oppe i hue sitt, jeg har slike stunder når jeg sykler. Da kan ingen ting forstyrrer meg, Alle lyder utenfor blir borte, da kan tankene mine vandre litt for seg selv. Ikke tunge tanker, men litt mer konstantering av fakta. Noen av de tingene som vandret oppe i hue mitt i går gjennom 28 km var: "Ting er som de er". Man kan ikke leve sitt liv på forskudd, man kan heller ikke forberede seg på fremtiden, man må ta tingene som de kommer. "For ALT løser seg" og "Alt ordner seg, uansett".
Jeg lever etter noen enkle regler. Som er: ALT GÅR OVER + ALLE SKAL FÅ =  

Som betyr for meg = Vær sterk nok til å møte verden hver dag ansikt til ansikt... Vær svak nok til å innrømme du ikke kan gjøre alt alene... Vær gavmild mot de som trenger din hjelp... Vær egoistisk med at du trenger deg selv... Vær klok nok til å vite at du ikke kan alt... Vær naiv nok til å tro på mirakler... Vær villig til å dele dine gleder... Vær villig til å dele andres sorger... Vær en leder når du ser en vei andre overser... Vær en elev når du har rotet deg bort i usikkerhetens tåke... Vær den første til å gratulere en konkurrent... Vær den siste til å kritisere en venn som gjør en liten feil... Vær kjærlig mot de som elsker deg.. Vær snill mot de som ikke liker deg, og de kan forandre mening... Men først og fremst. Vær deg selv.
ALLE SKAL FÅ og ALT GÅR OVER.

Himmelen eller Helvete?

I dag har jeg tenkt litt på det med «Himmelen» og «Helvete». Det har jo en sammenheng med døden! Det er noe folk ikke snakker så mye om og de som allerede er døde blåser fullstendig oppi det. En ting er sikkert. Døden innhenter oss alle. For noen kommer den brått, mens for andre går futten sakte men sikkert ut av oss - omtrent som når vi tar av korken på en øl flaske og kullsyren siver ut, og den blir mer om mer doven. Å til slutt helt død.

Men det fine med døden er at vi skal få det så hyggelig etterpå. Vi kan virkelig more oss dagen lang med å spille harpe, spille harpe, spille harpe, spille harpe og spille harpe. Og for meg som ikke en gang kan spille gitar, så kan jeg bare glede meg til harpe spillingen i evigheten. Det er sikkert også derfor de kristne øver så mye på å spille musikk. De trener på å kunne klare å spille harpe, med englevinger, dagen lang i all evighet. Og det er vanskelig det. Så da ender jeg vel opp på det andre stedet, jeg da........

For dem som kjeder seg i himmelen eller ikke kan spille harpe, finnes det et annet alternativ. Det er det stedet som noen iblant ber oss om å dra til. Da tenker jeg selvsakt på helvete. Men hva skal man gjøre der? Brennes??? Eller pines i evigheten? Nei, jeg vet ikke om noen av stedene passer for meg! Jeg tror jeg bare skal være her og nå, mulig det var det William Shakespeare fant ut også når han kom opp med."Å være eller ikke være". Det er spørsmålet. Så får det som kommer komme. I mellomtiden burde jeg kanskje lære meg å spille "Knockin' on Heaven's Door" på gitar.

Gode liv !

Hva som defineres som det gode liv varierer vel noe fra person til person, men noen fellesnevnere finner vi kanskje hos de fleste av oss?

Lev mest mulig i harmoni med deg selv og dine nærmeste. Ikke ergre deg over ting som ligger utenfor din kontroll, men si ifra og gjør noe der du har mulighet til å påvirke. Ikke irritér deg over småting som egentlig ikke betyr noe til eller fra. Men kanskje viktigst av alt - fokusér mer på de positive tingene, på det du skal gjøre og gjør det, istedenfor å konsentrere deg om det du ikke bør gjøre. Vi tenker dessverre så altfor lett i negative baner istedenfor å tenke positivt.

Fryd deg over de små ting. Bruk sansene dine. Gled deg over å kunne gå en tur i vakker natur, nyt synet av en flott solnedgang, lytt til lyden av bølgeskvulp og kjenn hvor beroligende det virker, kjenn hvor godt det lukter etter en regnskur, hør på fuglene som synger, gå en skitur på gnistrende skarpt føre eller ta en sykkeltur ut i naturen og kjenn hvor godt det gjør for kroppen. Ta en tur til byen, sett deg ned i en park eller på en kafé, betrakt det yrende folkelivet og menneskene rundt deg. Les en avis eller en god bok, drikk en kopp med deilig, nytrukket kaffe eller nyt et glass med utsøkt rødvin. Sett pris på et godt vennskap.

Kort sagt; Nyt livet mens du kan.

Jeg er glad i deg min venn

Tenk om noe skulle skje med en av dine beste venner !
Noe som gjorde at du aldri mer ville få se de igjen.

Tenk hvis den vennen aldri fikk vite at du virkelig var glad i den, at du brydde deg eller at du satt pris på den.

Tenk hvis det siste du sa til den var “jeg vil aldri snakke med deg igjen” bare på grunn av en ørliten krangel.

Tenk på hvordan det ville føles…. Alle trenger å høre at folk bryr seg,
At de støtter deg opp, og at de blir satt pris på av sine venner.

Å si til noen at du er glad i dem gjør ingen skade verken for deg eller den personen som får høre det. Det har en motsatt virkning.
Du føler en glede i hjertet og den kan holde deg oppe i vanskelige tider.

Bruk derfor tid på dine venner. La de få vite atter en gang at du bryr deg, at du er glad i dem og at du alltid vil være der for dem. Man kan aldri få hørt det for ofte.

Derfor vil jeg si deg igjen:

Jeg er glad i deg min venn, jeg bryr meg virkelig om deg.