Himmelen eller Helvete?

I dag har jeg tenkt litt på det med «Himmelen» og «Helvete». Det har jo en sammenheng med døden! Det er noe folk ikke snakker så mye om og de som allerede er døde blåser fullstendig oppi det. En ting er sikkert. Døden innhenter oss alle. For noen kommer den brått, mens for andre går futten sakte men sikkert ut av oss - omtrent som når vi tar av korken på en øl flaske og kullsyren siver ut, og den blir mer om mer doven. Å til slutt helt død.

Men det fine med døden er at vi skal få det så hyggelig etterpå. Vi kan virkelig more oss dagen lang med å spille harpe, spille harpe, spille harpe, spille harpe og spille harpe. Og for meg som ikke en gang kan spille gitar, så kan jeg bare glede meg til harpe spillingen i evigheten. Det er sikkert også derfor de kristne øver så mye på å spille musikk. De trener på å kunne klare å spille harpe, med englevinger, dagen lang i all evighet. Og det er vanskelig det. Så da ender jeg vel opp på det andre stedet, jeg da........

For dem som kjeder seg i himmelen eller ikke kan spille harpe, finnes det et annet alternativ. Det er det stedet som noen iblant ber oss om å dra til. Da tenker jeg selvsakt på helvete. Men hva skal man gjøre der? Brennes??? Eller pines i evigheten? Nei, jeg vet ikke om noen av stedene passer for meg! Jeg tror jeg bare skal være her og nå, mulig det var det William Shakespeare fant ut også når han kom opp med."Å være eller ikke være". Det er spørsmålet. Så får det som kommer komme. I mellomtiden burde jeg kanskje lære meg å spille "Knockin' on Heaven's Door" på gitar.