Det er de små tingene som betyr noe

Hva får mennesker til å si: Ja, jeg er lykkelig? Kan man noen gang bli 100 prosent lykkelig? Så lykkelig at man smiler når ingen er tilstede, så lykkelig at man ikke har en eneste bekymring i livet. Mange sier at livet er herlig, og at de ikke kunne vært gladere. Men er det virkelig sant? Er det ingenting som kunne gjort hverdagen bedre? Hva handler lykke om?

Er det å ha det største huset i gata, en familie man elsker, en jobb man tjener rått på eller er det å ha mange materielle ting? Jeg tror ikke lykke handler om ên spesiell ting. Lykke er sammensatt av mange forskjellige ting. Først og fremst tror jeg lykke handler om å ha det bra med seg selv. Livet kan gå deg i mot og hverdagen er slett ikke rosenrød, men du ser muligheter, du vet at alt ordner seg. Du holder humøret oppe, og det er ikke bare ute blandt folk. Man vet å sette pris på de små tingene i livet. Man er glad for det livet har å by på. Å gå på en "smell" kan hende oss alle, og den kan komme i alle former. Man kan føle en nedstemtheten man ikke kan beskrive, man er bare i livet, men lever ikke. Da er man ikke lykkelig, og trenger ofte hjelp for å komme forbi det, for å kunne kalle seg lykkelig igjen. Det viktigste er å være fornøyd med livet slik det er nå, og ikke strebe etter noe som ikke er der.

Jeg kan ikke kalle meg selv for lykkelig. Jeg er fornøyd, men ikke lykkelig. Lykkelig er et sterkt ord å bruke. Så jeg kaller det heller for glad. Det som gjør meg glad er å ha familie og venner rundt meg, som jeg bryr meg om, og at det selvfølgelig er gjensidig. Det er å føle meg godtatt, å være en del av et fellesskap. Ingenting er som å føle at man er med. Det er å ha noe å gjøre i hverdagen, slik som jobb eller skole. Føle at jeg kan bidra med noe. Men i mellomtiden er det viktig å sette pris på de små gledene i livet, og ta livet som det kommer, i tillegg til å ikke gi opp uansett hva som skjer. Klarer man det, kan man oppnå det man vil, og føle seg tilfreds med tilværelsen.

Ja vi elsker PUPPER?

Hva er det som gjør at mange av oss (inklusiv meg selv) liker pupper?

Hva er det som er så tiltrekkende med dem?

Mulig det har med amming å gjøre, da bryster var på en måte beskyttelsen mot alt vondt. Gråt vi, kom vår mamma med puppen sin, og alt var bra igjen Kanskje det er derfor vi er så tiltrukkekt av dem. Pupper er trygghet?   

For det er jo egentlig det de er. Naturens melkekartong, selv om det er mer en bare et melkeleveringssystem. De kommer i ulike fasonger og størelser.Enten man kjenner dem som; Bryster – brød – ballonger - hyller – meloner – patter -  vrengte baklommer - fordeler eller kolisjonsputer. Så er det egentlig kun et matleveringssystem?

Går man inn i en butikk og ser om seg i bladhyllene,ser man en mengde blader som fokuserer på brystpartiet til kvinnen. Alt fra Se og hør til Mann. Alt du ser er jo «kløfter» på forsider, eller tips og råd om hvordan få de strammet opp,hvordan få de større eller mindre, silikon eller ikke. For ikke å snakke om reklameplakatene. Alle husker vel H & M kampanjen med Pamela Anderson og Anna Nicol Smith der mange kjørte av veien på grunn av deres Frontparti.
Er det et mål for reklamebransjen at vi skal være så opptatt av dem? At vi, "bare må like dem"?

Jerry Seinfeld sa: “Hvis kvinnene hadde dekket til hodet sitt i stedet, så hadde alle løpt ut og kjøpt den siste utgaven av Heads Illustrated. Vi vil alltid ha det vi ikke kan få, og pupper er den optimale forbudte frukten.”
Så er det forsdi de er gjemt bort under klær at de blir så spenende?
Jeg tror også mange kvinner, bruker mye tid til å tenke på om brystene deres er perfekte nok eller ikke, for store eller for små, om de henger, eller har strekkmerker, med eller uten silikon, osv. osv. Dere tror sikkert at vi menn tenker "å NEI uperfekte pupper" men sanheten er at vi tenker "YES" når vi ser dem.
Slutt å tenk på om de er perfekte eller ikke.
De mest perfekte puppene i verden, vil til en enhver tid tilhøre den kvinnen vi elsker.

Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg liker dem? Jeg bare vet at jeg liker!  Men det er ikke bare brystene, jeg synes alle kvinnen er fantastiske. Både utenpå og inni.
Når det gjelder pupper, gjør som meg, alle dere som liker dem.
Støtt opp om:
kampen mot brystkreft

og

Vi venter fandenmeg ikke på ny pupp etter kreft
http://www.facebook.com/#!/ventetidpupp

"Det handler ikke om å ha store eller små pupper - det det derimot handler om - er å finne en mann med akkurat passe store hender"
ukjent kvinne

Jeg tror alle mennesker kan finne frem.

Jeg tror at alle mennesker kan reise seg igjen og komme ut av en fastlåst situasjon. Jeg tror alle mennesker har evnen til å finne den rette veien, om de lytter til seg selv.

Jeg tror alle mennesker har et indre kompass som kan veilede dem til hva som er rett kurs når de har gått seg vill i eget liv. Noen ganger er det slik i livet at en ikke klarer å se hvor kompassnålen peker. Det kan være at kompasset aldri har vært kalibrert. Og det kan være at det er kommet dugg på kompassglasset.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg, de menneskene som har tatt ansvar for eget liv, som har tatt konsekvensene for å finne tilbake til den rette veien for seg selv.Selv om veien har vært både smal og bratt.

Noen ganger forteller personer jeg møter at de sliter med sitt eget selvbilde. Ofte tror jeg dette handler om at de trenger hjelp til å finne tilbake til seg selv. Dette er både enkelt og vanskelig på samme tid.
Å kjenne på sine egne opplevelse er ofte vanskelig når man har opplevd kriser og traumer. For å mestre den situasjonen, stenger en ofte reaksjonene ute fra bevisstheten. Når en stenger ute følelser så mister man en del av seg selv. En mister da sine evner til å kjenner seg sårbar.

Men jeg tror det finnes en vei tilbake til egen kraft og styrke. Denne veien kjennes ofte både smal og bratt, fordi dette er en vei man aldri før har gått, og man vet ikke hvor langt det er å gå.
Jeg  tror det handler om å finne tilbake til seg, om å akseptere seg selv som den en er, det handler om å erkjenne egne følelser og reaksjoner. Så veien frem til å bli sterkere og finne sin egen kraft går gjennom tankene, men også gjennom å bli venn med seg selv. En kan kun finne sin egen kraft ved å bli seg selv fullt ut.

"Hver enkelt bringer et unikt lys inn i denne verden, men ofte er lyset fortsatt begravet under overflaten av den personen andre ser i oss. Å oppdage dette lyset og la det skinne er en av de grunnleggende trinnene hver enkelte må ta for å bli et helere menneske"

Vær deg selv.

Vær sterk nok til å møte verden hver dag ansikt til ansikt... Vær svak nok til å innrømme du ikke kan gjøre alt alene... Vær gavmild mot de som trenger din hjelp... Vær egoistisk med at du trenger deg selv... Vær klok nok til å vite at du ikke kan alt... Vær naiv nok til å tro på mirakler... Vær villig til å dele dine gleder... Vær villig til å dele andres sorger... Vær en leder når du ser en vei andre overser... Vær en elev når du har rotet deg bort i usikkerhetens tåke... Vær den første til å gratulere en konkurrent... Vær den siste til å kritisere en venn som gjør en liten feil... Vær kjærlig mot de som elsker deg.. Vær snill mot de som ikke liker deg, og de kan forandre mening... Men først og fremst. Vær deg selv

Hunden vår BENNY

Hunden vår Benny eller som vi kaller den noen ganger «hunden fra Helvete» men det gikk opp for meg da jeg satt å så på han: det var ikke jeg som så på han, Benny ser jo på meg!! Å det fikk meg til å tenke, Han har jo bare et mål i livet og det er å gi bort sitt hjerte til meg og resten av familien. For Benny er vi hans univers, kjærlighet og liv. (Hunder må jo være den eneste kjærlighet man kan kjøpe for penger) Det spiller aldri noen rolle for Benny hvordan mitt humør er. Han står der å ser på meg, med logrene hale, like blid, uansett.

Da kom jeg på et stykke jeg leste « Hundens Bønn»

Mitt liv varer bare i 12-15 år. Enhver adskillelse fra deg betyr sorg for meg. Gi meg tid til å forstå hva du forventer av meg, gi meg ros når jeg gjør som du sier. Gjør meg tillitsfull - du er hele mitt liv. Vær ikke sint på meg lenge av gangen. Lukk meg ikke inne som straff. Før du slår, så tenk på at mine kjever med letthet kan knuse din hånd, men jeg gjør ikke bruk av min makt. Om du tar meg med på utstilling, vær like glad i meg uansett hva dommeren sier. Kanskje liker ikke dommeren deg heller, men for meg er du likevel den beste på jord.

Du har ditt arbeid og dine venner - jeg har bare deg. Snakk med meg - selv om jeg ikke forstår dine ord, så forstår jeg når din tale gjelder meg. Når du er irritert på meg fordi du selv har det travelt, så tenk på at jeg kanskje har vondt i magen, kanskje lå jeg for lenge i solen, kanskje er jeg bare trett av den grunn. Vær alltid hos meg når jeg har det vondt, alt blir lettere for meg fordi jeg har deg.
Ta deg av meg når jeg blir gammel, hjelp meg å finne hvile når livet ikke lenger gir meg glede. Vit at jeg aldri glemmer hvordan du er mot meg. Du har mange valg, jeg har bare et - og det er deg. Slik du valgte meg med kjærlighet når jeg var liten valp, slik velger jeg deg hele livet!

Hilsen din Hund♥

Tusen takk til dere ALLE som har gitt meg en del av dere selv

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få fortalt dere, hvordan jeg har det akkurat nå. Jeg har så lyst til å dele noen tanker med dere. Dele opplevelsen. Glede -  Harmonien -  Balansen og kjærlighet Men nå... er jeg litt tom for ord! (Hvem skulle vel tro at Robin kunne la seg målbinde?)

De siste ukene har jeg møtt så mange fantastiske mennesker. De som har gitt så mye av seg selv, det være seg, Kjæresten min, barn mine, Familien, Venner, Kollegaer, samarbeidsparnere. Innsatte. tidligere og nåværende rusmisbrukere, politiet, Fagfolk, kjente og ukjente for å nevne noen. Så jeg tenker for meg selv: "Er det mulig å være så heldig?" Å svaret er: "JA Det er mulig!"
                                                  
Det slår meg samtidig at jeg også har hatt noen tøffe dager. At det er merkelig at jeg føler meg så heldig som nå, etter å ha kjent på det stikk motsatte for noen dager siden. (da jeg mistet førerkortet for 3 mnd)  Men så husker jeg noe... Noe en meget inspirerende person har skrevet:

"Jeg tror takknemlighet handler om lærdom. Jeg tror takknemligheten kommer når jeg har vært gjennom fasene i en erfaring og endringen til noe bedre, og at takknemlighet i realiteten er refleksjonen over alt jeg har lært og derfor er blitt viet..."
                                       
Så er det kanskje ikke så rart likevel. At jeg føler meg så takknemlig enda livet har vært "Litt vanskelig" for kort tid siden. På en liten uke har jeg lært så mye. Av det litt kjedelige. Av det litt vonde. Av alt det gode. Av alle jeg har "møtt" på ett eller annet vis og ikke minst av meg selv i møte med dere. I møte med livet.

Tusen hjertlig takk! Til alle dere som står meg nær. Til alle dere som har gitt meg en del av dere (denne uken eller tidligere) og ikke minst til livet. Jeg er evig takknemlig for alt dere har gitt meg!

TAKK for at DU er en del av mitt liv

Mennesker kommer inn i ditt liv for en mening, en periode eller for livstid.
Når du forstår hvilken av delene det er, vil du også vite hva du skal gjøre for denne person.
Når noen kommer inn i ditt liv for en MENING, er det som oftest for å imøtekomme et behov, som du har uttrykt.

De er kommet for å hjelpe deg gjennom en utfordring, for å gi deg veiledning og støtte, for å hjelpe deg fysisk, psykisk eller spirituelt.
Det kan virke som om de er sendt fra himmelen... og det er de.!!
De er der på grunn av hva du trenger dem for.

Så plutselig, uten at du gjør noe som helst galt, eller på et tilsyneladende upassende tidspunkt, vil denne person si eller gjøre noe som gjør at deres forhold kommer til veis ende.
Noen ganger dør de, andre ganger går de bare sin vei, noen ganger provoserer de deg, og tvinger deg til å ta et standpunkt.
Det som er viktig å forstå, er at ditt behov er mettet, din skjebne er fullbyrdet, og deres jobb er utført.
Den bønn om hjelp du har sendt ut i universet, er blitt bønnhørt og det er på tide å gå videre.

Noen mennesker kommer inn i ditt liv for en PERIODE, fordi det er din tur til å dele, vokse eller lære.
De bringer deg en opplevelse, ro eller får deg til å le.!!
Kanskje lærer de deg noe du ikke vet, eller viser deg noe du aldri før har gjort.
Vanligvis bringer de deg utrolige mengder av gleder.
Tro på det, det er ekte.... men bare for en periode.

LIVSLANGE forhold lærer deg livslange leksjoner, ting du må bygge opp for å få et solid grunnlag. Din oppgave i dette er å akseptere leksjonen, elske denne person og bruke hva du har lært i alle andre relasjoner og områder av ditt liv.
Det sies at kjærlighet er blind, men vennskap er klarsyn...
TAKK for at DU er en del av mitt liv, enten det er for en MENING, en PERIODE eller for LIVSTID...

Samtale med meg selv.= Hvorfor er vi født?

Hei.

Det du nå skal lese er en av mange samtale,som jeg har hatt med meg selv. Mange vil nok nå si at jeg er litt smågal eller at dette rett og slett er sprøtt, men det er ikke så viktig for meg hva du mener. Jeg er av den typen person som liker å tenke. Derfor bruker jeg bloggen som lagringsplass for tankene mine. Vidtflyvende tanker, men likevel min tanker.

Det er et mål for meg å være i «bevegelse» Det er så mye å oppleve, å føle, å smake, å se, at der er mer enn nok å vokse på resten av livet.
Hvor mer jeg søker – og mer jeg finner ut – jo flere spørsmål får jeg. Og ikke minst jo mer jeg spør og graver – jo mer forstår jeg – at jeg ikke forstår.

Men nå over til samtalen med meg selv:

Hei Robin!
Hei Du!

Hva skal vi snakke om i dag da Robin?
Har lyst til å drodle litt over noen av de store spørsmålene?

Hvem av dem?
Å det er mange: Hvorfor er vi født? - Hvorfor må vi dø? - Hva er livet? - Hvem er vi mennesker? - Hva er hensikten med livet og ikke minst. Hvem er JEG? for å nevne noen.

Hehe..... ja nå er jeg spent på hvem av de du vil «drodle» om?
Hmmm..... kan vi ikke starte opp med « Hvorfor er vi født?»

Ok. hvorfor er vi født da Robin?
Fordi vi fikk en invitasjon:
Hva?????
hehe Jeg mener å huske at jeg fikk en invitasjon når jeg lå i magen til mora mi. Der det sto."Velkommen? Du er invitert til en Verden av korte, intense gleder og plutselig, uforklarlig smerte og lidelse. På slutten av denne festen vil du smertefullt miste alt du elsket, som du har jobbet så hardt for å oppnå. Vil du komme på denne festen? S.U."

hehehe. Da tror jeg ingen ville ha kommet på denne festen.
Tror ikke jeg heller. Neida. Jeg vet at mange stiller seg dette spørsmålt. Hvorfor er jeg født? Og jeg tror at dersom man stiller seg dette spørsmålet, kan man bli helt satt ut, og det blir nesten umulig å svare på det.

Men hva er svaret ditt på hvorfor du er født da Robin?
Jeg tror ofte at det enkle ofte er det beste, også når det gjelder dette spørsmålet.

Hva mener du nå?
Jeg er født på lik linje som alle andre mennesker. Alle mennesker ankommer til denne verden som et resultat av en enkeltstående handling mellom to mennesker. Eller enklere sakt. Noen hadde sex med hverandre. Så gjorde man et valg om å beholde det. Derfor er jeg født.

Kan jo ikke si meg uening med deg nå Robin. Men det var vel ikke det som de «store tenkerene» la i spørsmålet?
Vet ikke? Men hvorfor skal vi gjøre alt så komplisert, kan vi ikke gjøre ting enklere. Tror vi alle har godt av å tenke enklere, ikke tenke for stort. Det kan være grunnen til mye lidelser blandt mennesker. Er du ikke enig.

Hehehe kan jo ikke være uening med meg selv heller....... synes du har vært flink jeg nå, Robin. Men nå får det være nok for denne gangen... for nå fikk jeg mye nytt å tenke på. Hvorfor blir vi da født, når vi alikevel skal dø? men det får vi ta neste gang.