Tusen takk til dere ALLE som har gitt meg en del av dere selv

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få fortalt dere, hvordan jeg har det akkurat nå. Jeg har så lyst til å dele noen tanker med dere. Dele opplevelsen. Glede -  Harmonien -  Balansen og kjærlighet Men nå... er jeg litt tom for ord! (Hvem skulle vel tro at Robin kunne la seg målbinde?)

De siste ukene har jeg møtt så mange fantastiske mennesker. De som har gitt så mye av seg selv, det være seg, Kjæresten min, barn mine, Familien, Venner, Kollegaer, samarbeidsparnere. Innsatte. tidligere og nåværende rusmisbrukere, politiet, Fagfolk, kjente og ukjente for å nevne noen. Så jeg tenker for meg selv: "Er det mulig å være så heldig?" Å svaret er: "JA Det er mulig!"
                                                  
Det slår meg samtidig at jeg også har hatt noen tøffe dager. At det er merkelig at jeg føler meg så heldig som nå, etter å ha kjent på det stikk motsatte for noen dager siden. (da jeg mistet førerkortet for 3 mnd)  Men så husker jeg noe... Noe en meget inspirerende person har skrevet:

"Jeg tror takknemlighet handler om lærdom. Jeg tror takknemligheten kommer når jeg har vært gjennom fasene i en erfaring og endringen til noe bedre, og at takknemlighet i realiteten er refleksjonen over alt jeg har lært og derfor er blitt viet..."
                                       
Så er det kanskje ikke så rart likevel. At jeg føler meg så takknemlig enda livet har vært "Litt vanskelig" for kort tid siden. På en liten uke har jeg lært så mye. Av det litt kjedelige. Av det litt vonde. Av alt det gode. Av alle jeg har "møtt" på ett eller annet vis og ikke minst av meg selv i møte med dere. I møte med livet.

Tusen hjertlig takk! Til alle dere som står meg nær. Til alle dere som har gitt meg en del av dere (denne uken eller tidligere) og ikke minst til livet. Jeg er evig takknemlig for alt dere har gitt meg!