-Jeg vet ikke om alle er lykkelig eller ulykkelig. Det jeg vet, er at mange har det travelt, de arbeider,trener, barna, ektefellen, regninger, været, karrieren og utdannelsen. Mange er opptatt av hva de skal gjøre i morgen, hva som må handles inn, hva de trenger for ikke å føle seg mindreverdige i forhold til nabo`n- venner – eller lignende.
Når alt kommer til alt, er det få mennesker som sier: ”jeg er ulykkelig” til meg. De fleste sier: ”jeg har det bra” jeg har alt jeg har ønsket meg.
Da spør jeg: ”Hva gjør deg lykkelig?”
Svar: Kjæreste, barn, familie, venner, jobb, hus, hytte på fjellet og en god helse.
Da spør jeg en gang til: Har du noen gang satt deg ned og tenkt over, om det er alt her i livet for deg?Svar: ja, det er alt.
Jeg gir meg ikke: ” så meningen med livet er altså arbeid, familie, barn som vokser opp og flytter hjemmefra, en kjæreste som blir mer som en venn, enn en du virkelig elsker. En dag tar jobben din slutt. Hva gjør du da?
Svar: de har ikke noe svar, eller de skifter samtaleemne.
Nå sant skal sies svarer de. Når barna har blitt store og flyttet ut, når jeg blir gammel osv. Da skal jeg gjøre det jeg alltid har drømt om, nemlig å reise, skille meg, flytte osv osv.
Spørsmål mitt blir da: men sa ikke du at du var lykkelig nå?
Dette var kort versjonen av de samtalene, men igjen så stiller jeg meg følgende spørsmål:
Hvorfor lever vi ikke ut drømmene våre nå? - Hva er vi redd for? – hva hindrer oss?
Synes som et paradoks, Robin, vi går liksom og venter på den ultimate lykken som ligger der foran oss en gang i fremtiden. Jeg føler mer at jeg har kommet dithen at lykken er her og nå, carpe diem,finn lykke i de små tingene i hverdagen, det er ikke sikkert at livet blir bedre enn det er akkurat nå:-) Jeg finner lykke i en koselig melding, sola som bryter gjennom skyene, vintermørke som må vike for lysere tider, barnelatter i akebakken, en god samtale med tenåringssønnen som sjelden har tid, samvær med familie og venner, i smaken av god mat og drikke og en god låt eller en vakker film. Klem fra Lisbeth
SvarSlettLisbeth jeg er helt enig med deg. Du er et fantastisk menneske som vet at lykken er her og nå, ikke foran eller bak oss.noe som mange andre burde prøve ut. Takk for din kommentar, den betyde mye. Glad i deg
SlettGlad i deg også, vennen:-)
SvarSlettMulig det er lett å sose seg bort i normer og regler, glemme å virkelig kjenne etter; Hva er det JEG har behov for, hva er det JEG trenger.. Essensen av boken "Veronika vil dø", ble for meg; hvis man ikke følger hjertet sitt, det er da man havner i trøbbel. Det er da man blir syk. Hvem er det som skal definere hvordan jeg skal leve livet mitt?
SvarSlettLykke? Lykke er jo ikke en konstant følelse, lykke er noe flyktig. Men jeg er mer glad i tilfredshet. At man er tilfreds med hverdagen, med den man er og med det man gjør. At man er tro mot seg selv... Jeg tror det er alt for mange mennesker som ignorerer sin indre stemme, kanskje fordi man ikke tør? Når ting blir intetsigende, frustrerende og man står på stedet hvil, da blir man syk i kropp og sjel. Noen ganger tror jeg man har godt av å røske seg skikkelig ut av komforsonen, da kan det skje mye rart... :o)
Joanna