2012 har gjort noe med oss.

Timer, dager, uker og måneder går så fort, livet går litt på autopilot, står opp på samme tid hver dag, så barnehage,skole og jobb. Hjem, middag, lekser osv. Hverdagsrutiner er vel hva vi kaller det. Så ting er stort sett som de alltid har vært,men ikke helt. som for de fleste andre i vårt lille landet så har dette året gjort noe med oss alle. vi har, om mulig, blitt enda litt mer glade i hverandre, og vi holder våre nære og kjære litt tettere inntil brystet.

Vi har opplevd at noen vi bryr oss om, uten forvarsel forsvinner, og ikke er der lenger, det er da ting settes i perspektiv, og vi skjønner at vi må ta vare på hverandre så lenge vi har hverandre. Vi har nok alle forstått at livet kan være skjørt og kort. Så ikke la livet gå på autopilot eller la alt bli rutiner.
Vi har kun dette livet, her og nå. Så ta vare på dem du har rundt deg.

Så vern om dem du har rundt deg, det skal i alle fall jeg gjøre.

GODT NYTT ÅR.

Vær en julenisse året rundt

Her sitter jeg den 21 desember og tenker på julenissen!!!!  
I mine tanker, mulig vidtflyvene tanker, men likevel mine tanker. Bør vi alle være julenisse, hele året. med en sekk som aldri blir tom. ikke med leker, men med "usynlig gaver". I mitt hode bør julenissen være en som prøver å bringe harmoni og fred. Der kjærligheten mangler, sår han et frø. Der fremtiden synes svart og usikker, bringer han håp.
Vi må alle være julenisse året rundt, å bringe de usynlige gavene. ikke bare til barn, men til alle. Det er så mange som trenger å få håpet tilbake, og det kan vi alle hjelpe til med. Vise litt medmeskelighet, ta litt mer vare på hverandre, kjente eller ukjente, vi trenger alle noen ganger i løpet av livet å få besøk av en julenisse.

Å julenissen kan være deg!

God jul

212 dager igjen, er jeg helt tett i hue ?

(JA sier Cathrine)

Jeg har gått ut høyt og sakt ifra om mitt sportslige mål i 2013. Nå stiller jeg meg følgend spørsmål.

Hvorfor skal jeg sykle fra Trondheim til Oslo om 212 dager ?
Hva er motivasjonen til å trene i nesten et år for å ha det vondt? Pine seg selv gjennom 540 kilometer? Gå igjennom himmel og helvete på 24 timer? Slit, blod, svette og tårer?

Er jeg redd for å bli gammel? Ønsker jeg å vise for alle at jeg KAN? Er dette 45 års krisen?   Hva ønsker jeg å oppnå? Hvorfor går jeg ut å sier og skriver om dette?
                                                                                 
Jeg husker første gang jeg syklet de første meterne alene uten støtte?  Husker følelsene som sitret i kroppen min!

Lykkefølelsen. Frihetsfølelsen. Stolthetsfølelsen. Spenningen. Begeistringen.

Dette øyeblikket, som varer noen få sekunder, har fulgt meg som et minne om en fantastisk opplevelse. En opplevelse av å mestre noe som hittil har vært ukjent for meg. For mine sønner og nå Linus på 5 år er disse opplevelsene hverdagslige, og en del av det å vokse opp. Linus møter det «ukjente» uten frykt. Både på godt og vondt møter han det «ukjente» uten erfaringer om hva som kan gå galt.

For meg gjelder det kanskje å finne tilbake til denne balansen mellom å leve med det «kjente» og utfordre det «ukjente». Møt det ukjente med begeistring, og ikke la erfaringer fra fortiden styre hele fremtiden!. For sist gang i 1995 når jeg syklet "Den store styrkeprøven", å selv om jeg kom i mål etter 29 timer. Husker jeg ikke stort fra Dombås til mål, bare smerte helvete. Men man kan vel ikke forvente annet når man kjøpte sykkelen  3 uke før start.

Egentlig er ikke utfordringen min det å sykkel fra Trondheim til Oslo, men det å ta de første tråkkene mot målet. I denne fasen opparbeides frykten i meg. Frykten for hva endringene kan gjøre med meg. Frykt for å bli sliten. Frykt for å bli impotent. Frykt for smertene. Frykt for å mislykkes.

Mine Forventninger handler om å godkjenne hvem jeg er og hvilken vei jeg ønsker å gå. Dette handler i stor grad om å bli kjent med meg selv; kanskje den ukjente siden av meg igjen.
I denne sammenhengen er følelsen av mestring (trening) avgjørende for det endelige utfallet. Mestring kan sammenlignes med å ha kontroll. I motsatt fall kan det å miste kontrollen skape frykt og angst. Kontroll handler om å vite hvor jeg står i dag i møte med ”det ukjente” i morgen. Ved å mestre dagen i dag, så kan jeg opparbeide energi til å møte morgendagen. Energi til å møte denne utfordringer det er ved å sykkel de 540 km.

Ved å godkjenne og erkjenne utgangspunktet mitt som var forferdelig dårlig, elendig kondis, røyket 25 sigaretter om dagen, drakk ofte øl og rødvin, en kropp i forfall. Snakket oftere og oftere om hvor bra form jeg hadde vært i. At jeg hadde syklet den store styrkeprøven, vært norgesmester i svømming, løpt Oslo halvmarathon 10 ganger, osv osv.

Jeg må stille trenings krav til meg selv som gjør at jeg hver dag tar de små stegene oppover og fremover mot det målet man har. Ingen andre enn meg selv kan stille disse kravene. Fokuser på en og en kilometer, fremfor å se for seg hele turen fra Trondheim til Oslo. Målet er klart definert, men det er veien mot målet som er utløsende for mestringsopplevelsen.

Så nå Gleder jeg meg over veien mot målet. Det er tross alt i denne prosessen jeg tilbringer mesteparten av tiden.

«Livet kan sammenlignes med å sykle.
For å holde balansen må man fortsette å bevege seg fremover.»
Albert Einstein

DU får 86.400 hver dag !

Tenk deg en bank som hver morgen setter inn 86.400 kroner på din bank-konto, og hver kveld tar tilbake pengene du ikke brukte.
Hva skulle du gjort med pengene? Bruke så mye som mulig så klart !
Nå er det sånn at du faktisk har en sånn bank, den kalles Tiden. Hver morgen får du 86.400 sekunder, hver kveld er sløst tid borte. For alltid. Det finnes ingen mulighet for kreditt. Det finnes ingen mulighet til å spare for fremtiden.
Bruk derfor tiden din så klokt som mulig.

LEV LIVET !

Din egen konkurranse

Revnende likegyldig om du er på en rolig tur, eller tar ut alt.
Revnende likegyldig om du er alene, eller har en flokk andre syklister rundt deg.
Revnende likegyldig om sola skinner i nakken, eller om regnet pisker hardt mot ansiktet.

Bakken vil alltid være like bratt, girene vil alltid føles like tunge, og de slitne beina vil alltid jobbe mot deg.

Så du er overlatt til deg selv, og ditt eget hode, hvor alt sitter. De siste kreftene du må hente, fra det innerste garderobeskapet i bakhodet. De siste fandenivoldske tankene av energi, som gjør det i stand til å brekke deg opp, og fram.

Luft, lyder av metall mot metall, og gummi mot asfalt. Du enser det såvidt, men all fokus handler nå om å komme seg opp. Og hva venter på toppen?

Ingen premie, ingen podiedame, og ingen anerkjennelse.

Bare tanken om at du vant.

Din egen konkurranse.

Skal, skal ikke, sykle Trondheim – Oslo i 2013

Nå er jeg kommet dit at lysten og motivasjonen til å pine seg gjennom de 542 km fra Trondheim til Oslo i den "Store styrkeprøven"  er på plass igjen,"tror jeg". Etter flere år hvor min motivasjon ikke har vært tilstede for å trene for fullt, har den nå kommet tilbake. Om det skyldes galskap, eller en 45 års`krise, er jeg ikke sikker på... ennå. Eller om jeg rett og slett er klar, til å trene meg opp igjen for et "hårete" mål.

Jeg vet hva jeg begir meg ut på, for jeg har gjort det før. Da holt jeg på å gi opp flere ganger av utmatelse, vind, regn og snø. Med betennelse i begge bena møtte jeg den beryktete "veggen" flere ganger. Jeg husket ikke stort etter Dombås og det værste av alt, "scrotum" ble helt blå og jeg ble inpotent i 6 måneder......Ja du leste riktig 6 laaange måneder. Grunnen var nok enkel. Når man kjøper seg en sykkel 4 uker før, sykler ca 8 timer på den og så stiller til start i Trondheim, da må man jo ha vært litt "gal".


542 km = LANGT

Nå skal jeg brukt ca et år på å komme i "bra nok form" til å sykle de 54 milene fra Trondheim til Oslo, på under 20 timer. Jeg vet at det betyr blod, svette og tårer, pluss trening, trening og atter trening hvis jeg skal klare det.

Denne skal få meg frem.

Etter at jeg mistet "lappen" i 3 mnd,(har nå fått den tilbake......i posten) så har jeg syklet ca 150 mil. på en offroade sykkel. Nå har jeg brukt litt tid på å finne en sykkel som jeg tror vil passe til meg og mitt mål.
Det er nok ikke sykkelen som avgjør om jeg skal klare dette eller ikke,,, men han som skal sitte på den.....(meg)

SÅ nå har jeg tatt det første skrittet for å realisere et av mine mål for 2013.  

Smil selv om det gjør vondt!

Tenk deg at du tar ett fat... Oops, du mister det på gulvet, så er det knust... Tenk hvor fort det gikk i stykker? Så tar du alle bitene... Du prøver så godt du kan, å lime dem sammen igjen... Det tar lang tid, det er veldig vanskelig... Når du er ferdig kan du se spor av hvor fatet var knust..... Sånn er det med mennesker også, det er raskt å ødelegge andre, og det tar lang tid å reparere skaden... Du vil alltid sitte igjen med spor eller sår som viser hva du har vært igjennom..... Så husk at et smil betyr ikke alltid at du er lykkelig, men at du er sterk nok til å smile selv om det gjør vondt

Vær en julenisse året rundt.

Her sitter jeg i juni og tenker på julenissen!!!! ikke at jeg lengter etter vinter og jul men fordi jeg tenker litt på betydningen av julenissen.
I mine tanker, mulig vidtflyvene tanker, men likevel mine tanker. Bør vi alle være julenisse, hele året. med en sekk som aldri blir tom. ikke med leker, men med "usynlig gaver". I mitt hode bør julenissen være en som prøver å bringe harmoni og fred. Der kjærligheten mangler, sår han et frø. Der fremtiden synes svart og usikker, bringer han håp.
Vi må alle være julenisse året rundt, å bringe de usynlige gavene. ikke bare til barn, men til alle. Det er så mange som trenger å få håpet tilbake, og det kan vi alle hjelpe til med. Vise litt medmeskelighet, ta litt mer vare på hverandre, kjente eller ukjente, vi trenger alle noen ganger i løpet av livet å få besøk av en julenisse.

Å julenissen kan være deg!

God jul (i juni)

Livet er en boksekamp

Livet er en boksekamp; Bjella slår, og tiden går. Vær sterk nok til å holde ut i rundene, og blir du slått ned, reis deg opp igjen! Så lenge du beveger beina, og ikke lar deg bli truffet for hardt og for ofte. Vil du klare deg! Men slå godt ifra deg når du vet at du vil treffe! Sett deg ned og hviler deg litt. Før du igjen spretter opp når tiden er inne. Selv om du taper, vil du alltid være en vinner.

Så lenge du har gjort ditt beste.

Vern om dem du har rundt deg!

Timer, dager, uker og måneder går så fort, livet går litt på autopilot, står opp på samme tid hver dag, så barnehage,skole og jobb. Hjem, middag, lekser osv. Hverdagsrutiner er vel hva vi kaller det. Så ting er stort sett som de alltid har vært,men ikke helt. som for de fleste andre i vårt lille landet så har dette året gjort noe med oss alle. vi har, om mulig,  blitt enda litt mer glade i hverandre, og vi holder våre nære og kjære litt tettere inntil brystet.

Vi har opplevd at noen vi bryr oss om, uten forvarsel forsvinner, og ikke er der lenger, det er da ting settes i perspektiv, og vi skjønner at vi må ta vare på hverandre så lenge vi har hverandre. Vi har nok alle forstått at livet kan være skjørt og kort. Så ikke la livet gå på autopilot eller la alt bli rutiner.
Vi har kun dette livet, her og nå. Så ta vare på dem du har rundt deg.

Så vern om dem du har rundt deg, det skal i alle fall jeg gjøre.

 

"Bare en Hund"

Av og til sier folk til meg: "Opp med humøret - det er "bare en hund"" eller "Det er mange penger for "bare en hund"". De forstår ikke den reisen jeg har gått i gjennom, de timer jeg har brukt, og de penger som er involvert i "bare en hund". Noen av mine stolteste øyeblikk har vært med "bare en hund".

Mange timer er gått hvor mitt eneste selskap var "bare en hund". Noen av mine sørgeligste øyeblikk har vært som følge av "bare en hund", og de dager i mørket når jeg har grått, har "bare en hund" alltid hvert ved min side. "Bare en hund" ga meg trøst til å overvinne de dager som måtte komme.

Hvis du syntes at det er "bare en hund" vil du kanskje forstå setninger som "bare en venn", "Bare en soloppgang" eller "bare et løfte". "Bare en hund" bringer meg et fantastisk vennskap, tillit og ubegrenset glede. "Bare en hund" bringer den medfølelse og tålmodighet jeg har bruk for, for å bli ett bedre menneske. På grunn av "bare en hund" kan jeg finne på å stå opp tidlig, gå en lang tur og se med reist hode inn i fremtiden. Så for meg, og folk som meg er det ikke "bare en hund". Men håp og drømmer om fremtiden, glade minner fra fortiden og den rene glede i øyeblikket.

"Bare en hund" frembringer det beste i meg og får mine tanker vekk fra meg selv og dagens bekymringer. Jeg håper at folk en dag kan forstå at det ikke er "bare en hund", men noe som gjør meg glad, og holder meg og menneskeheten fra å være "bare et menneske"

"Bare en hund Benny"

"ALT GÅR OVER" + "ALLE SKAL FÅ" =

Innimellom får man tid til å «filosofere» litt over livet. Når man kan være helt alene oppe i hue sitt, jeg har slike stunder når jeg sykler. Da kan ingen ting forstyrrer meg, Alle lyder utenfor blir borte, da kan tankene mine vandre litt for seg selv. Ikke tunge tanker, men litt mer konstantering av fakta. Noen av de tingene som vandret oppe i hue mitt i går gjennom 28 km var: "Ting er som de er". Man kan ikke leve sitt liv på forskudd, man kan heller ikke forberede seg på fremtiden, man må ta tingene som de kommer. "For ALT løser seg" og "Alt ordner seg, uansett".
Jeg lever etter noen enkle regler. Som er: ALT GÅR OVER + ALLE SKAL FÅ =  

Som betyr for meg = Vær sterk nok til å møte verden hver dag ansikt til ansikt... Vær svak nok til å innrømme du ikke kan gjøre alt alene... Vær gavmild mot de som trenger din hjelp... Vær egoistisk med at du trenger deg selv... Vær klok nok til å vite at du ikke kan alt... Vær naiv nok til å tro på mirakler... Vær villig til å dele dine gleder... Vær villig til å dele andres sorger... Vær en leder når du ser en vei andre overser... Vær en elev når du har rotet deg bort i usikkerhetens tåke... Vær den første til å gratulere en konkurrent... Vær den siste til å kritisere en venn som gjør en liten feil... Vær kjærlig mot de som elsker deg.. Vær snill mot de som ikke liker deg, og de kan forandre mening... Men først og fremst. Vær deg selv.
ALLE SKAL FÅ og ALT GÅR OVER.

Himmelen eller Helvete?

I dag har jeg tenkt litt på det med «Himmelen» og «Helvete». Det har jo en sammenheng med døden! Det er noe folk ikke snakker så mye om og de som allerede er døde blåser fullstendig oppi det. En ting er sikkert. Døden innhenter oss alle. For noen kommer den brått, mens for andre går futten sakte men sikkert ut av oss - omtrent som når vi tar av korken på en øl flaske og kullsyren siver ut, og den blir mer om mer doven. Å til slutt helt død.

Men det fine med døden er at vi skal få det så hyggelig etterpå. Vi kan virkelig more oss dagen lang med å spille harpe, spille harpe, spille harpe, spille harpe og spille harpe. Og for meg som ikke en gang kan spille gitar, så kan jeg bare glede meg til harpe spillingen i evigheten. Det er sikkert også derfor de kristne øver så mye på å spille musikk. De trener på å kunne klare å spille harpe, med englevinger, dagen lang i all evighet. Og det er vanskelig det. Så da ender jeg vel opp på det andre stedet, jeg da........

For dem som kjeder seg i himmelen eller ikke kan spille harpe, finnes det et annet alternativ. Det er det stedet som noen iblant ber oss om å dra til. Da tenker jeg selvsakt på helvete. Men hva skal man gjøre der? Brennes??? Eller pines i evigheten? Nei, jeg vet ikke om noen av stedene passer for meg! Jeg tror jeg bare skal være her og nå, mulig det var det William Shakespeare fant ut også når han kom opp med."Å være eller ikke være". Det er spørsmålet. Så får det som kommer komme. I mellomtiden burde jeg kanskje lære meg å spille "Knockin' on Heaven's Door" på gitar.

Gode liv !

Hva som defineres som det gode liv varierer vel noe fra person til person, men noen fellesnevnere finner vi kanskje hos de fleste av oss?

Lev mest mulig i harmoni med deg selv og dine nærmeste. Ikke ergre deg over ting som ligger utenfor din kontroll, men si ifra og gjør noe der du har mulighet til å påvirke. Ikke irritér deg over småting som egentlig ikke betyr noe til eller fra. Men kanskje viktigst av alt - fokusér mer på de positive tingene, på det du skal gjøre og gjør det, istedenfor å konsentrere deg om det du ikke bør gjøre. Vi tenker dessverre så altfor lett i negative baner istedenfor å tenke positivt.

Fryd deg over de små ting. Bruk sansene dine. Gled deg over å kunne gå en tur i vakker natur, nyt synet av en flott solnedgang, lytt til lyden av bølgeskvulp og kjenn hvor beroligende det virker, kjenn hvor godt det lukter etter en regnskur, hør på fuglene som synger, gå en skitur på gnistrende skarpt føre eller ta en sykkeltur ut i naturen og kjenn hvor godt det gjør for kroppen. Ta en tur til byen, sett deg ned i en park eller på en kafé, betrakt det yrende folkelivet og menneskene rundt deg. Les en avis eller en god bok, drikk en kopp med deilig, nytrukket kaffe eller nyt et glass med utsøkt rødvin. Sett pris på et godt vennskap.

Kort sagt; Nyt livet mens du kan.

Jeg er glad i deg min venn

Tenk om noe skulle skje med en av dine beste venner !
Noe som gjorde at du aldri mer ville få se de igjen.

Tenk hvis den vennen aldri fikk vite at du virkelig var glad i den, at du brydde deg eller at du satt pris på den.

Tenk hvis det siste du sa til den var “jeg vil aldri snakke med deg igjen” bare på grunn av en ørliten krangel.

Tenk på hvordan det ville føles…. Alle trenger å høre at folk bryr seg,
At de støtter deg opp, og at de blir satt pris på av sine venner.

Å si til noen at du er glad i dem gjør ingen skade verken for deg eller den personen som får høre det. Det har en motsatt virkning.
Du føler en glede i hjertet og den kan holde deg oppe i vanskelige tider.

Bruk derfor tid på dine venner. La de få vite atter en gang at du bryr deg, at du er glad i dem og at du alltid vil være der for dem. Man kan aldri få hørt det for ofte.

Derfor vil jeg si deg igjen:

Jeg er glad i deg min venn, jeg bryr meg virkelig om deg.

Det er de små tingene som betyr noe

Hva får mennesker til å si: Ja, jeg er lykkelig? Kan man noen gang bli 100 prosent lykkelig? Så lykkelig at man smiler når ingen er tilstede, så lykkelig at man ikke har en eneste bekymring i livet. Mange sier at livet er herlig, og at de ikke kunne vært gladere. Men er det virkelig sant? Er det ingenting som kunne gjort hverdagen bedre? Hva handler lykke om?

Er det å ha det største huset i gata, en familie man elsker, en jobb man tjener rått på eller er det å ha mange materielle ting? Jeg tror ikke lykke handler om ên spesiell ting. Lykke er sammensatt av mange forskjellige ting. Først og fremst tror jeg lykke handler om å ha det bra med seg selv. Livet kan gå deg i mot og hverdagen er slett ikke rosenrød, men du ser muligheter, du vet at alt ordner seg. Du holder humøret oppe, og det er ikke bare ute blandt folk. Man vet å sette pris på de små tingene i livet. Man er glad for det livet har å by på. Å gå på en "smell" kan hende oss alle, og den kan komme i alle former. Man kan føle en nedstemtheten man ikke kan beskrive, man er bare i livet, men lever ikke. Da er man ikke lykkelig, og trenger ofte hjelp for å komme forbi det, for å kunne kalle seg lykkelig igjen. Det viktigste er å være fornøyd med livet slik det er nå, og ikke strebe etter noe som ikke er der.

Jeg kan ikke kalle meg selv for lykkelig. Jeg er fornøyd, men ikke lykkelig. Lykkelig er et sterkt ord å bruke. Så jeg kaller det heller for glad. Det som gjør meg glad er å ha familie og venner rundt meg, som jeg bryr meg om, og at det selvfølgelig er gjensidig. Det er å føle meg godtatt, å være en del av et fellesskap. Ingenting er som å føle at man er med. Det er å ha noe å gjøre i hverdagen, slik som jobb eller skole. Føle at jeg kan bidra med noe. Men i mellomtiden er det viktig å sette pris på de små gledene i livet, og ta livet som det kommer, i tillegg til å ikke gi opp uansett hva som skjer. Klarer man det, kan man oppnå det man vil, og føle seg tilfreds med tilværelsen.

Ja vi elsker PUPPER?

Hva er det som gjør at mange av oss (inklusiv meg selv) liker pupper?

Hva er det som er så tiltrekkende med dem?

Mulig det har med amming å gjøre, da bryster var på en måte beskyttelsen mot alt vondt. Gråt vi, kom vår mamma med puppen sin, og alt var bra igjen Kanskje det er derfor vi er så tiltrukkekt av dem. Pupper er trygghet?   

For det er jo egentlig det de er. Naturens melkekartong, selv om det er mer en bare et melkeleveringssystem. De kommer i ulike fasonger og størelser.Enten man kjenner dem som; Bryster – brød – ballonger - hyller – meloner – patter -  vrengte baklommer - fordeler eller kolisjonsputer. Så er det egentlig kun et matleveringssystem?

Går man inn i en butikk og ser om seg i bladhyllene,ser man en mengde blader som fokuserer på brystpartiet til kvinnen. Alt fra Se og hør til Mann. Alt du ser er jo «kløfter» på forsider, eller tips og råd om hvordan få de strammet opp,hvordan få de større eller mindre, silikon eller ikke. For ikke å snakke om reklameplakatene. Alle husker vel H & M kampanjen med Pamela Anderson og Anna Nicol Smith der mange kjørte av veien på grunn av deres Frontparti.
Er det et mål for reklamebransjen at vi skal være så opptatt av dem? At vi, "bare må like dem"?

Jerry Seinfeld sa: “Hvis kvinnene hadde dekket til hodet sitt i stedet, så hadde alle løpt ut og kjøpt den siste utgaven av Heads Illustrated. Vi vil alltid ha det vi ikke kan få, og pupper er den optimale forbudte frukten.”
Så er det forsdi de er gjemt bort under klær at de blir så spenende?
Jeg tror også mange kvinner, bruker mye tid til å tenke på om brystene deres er perfekte nok eller ikke, for store eller for små, om de henger, eller har strekkmerker, med eller uten silikon, osv. osv. Dere tror sikkert at vi menn tenker "å NEI uperfekte pupper" men sanheten er at vi tenker "YES" når vi ser dem.
Slutt å tenk på om de er perfekte eller ikke.
De mest perfekte puppene i verden, vil til en enhver tid tilhøre den kvinnen vi elsker.

Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg liker dem? Jeg bare vet at jeg liker!  Men det er ikke bare brystene, jeg synes alle kvinnen er fantastiske. Både utenpå og inni.
Når det gjelder pupper, gjør som meg, alle dere som liker dem.
Støtt opp om:
kampen mot brystkreft

og

Vi venter fandenmeg ikke på ny pupp etter kreft
http://www.facebook.com/#!/ventetidpupp

"Det handler ikke om å ha store eller små pupper - det det derimot handler om - er å finne en mann med akkurat passe store hender"
ukjent kvinne

Jeg tror alle mennesker kan finne frem.

Jeg tror at alle mennesker kan reise seg igjen og komme ut av en fastlåst situasjon. Jeg tror alle mennesker har evnen til å finne den rette veien, om de lytter til seg selv.

Jeg tror alle mennesker har et indre kompass som kan veilede dem til hva som er rett kurs når de har gått seg vill i eget liv. Noen ganger er det slik i livet at en ikke klarer å se hvor kompassnålen peker. Det kan være at kompasset aldri har vært kalibrert. Og det kan være at det er kommet dugg på kompassglasset.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg, de menneskene som har tatt ansvar for eget liv, som har tatt konsekvensene for å finne tilbake til den rette veien for seg selv.Selv om veien har vært både smal og bratt.

Noen ganger forteller personer jeg møter at de sliter med sitt eget selvbilde. Ofte tror jeg dette handler om at de trenger hjelp til å finne tilbake til seg selv. Dette er både enkelt og vanskelig på samme tid.
Å kjenne på sine egne opplevelse er ofte vanskelig når man har opplevd kriser og traumer. For å mestre den situasjonen, stenger en ofte reaksjonene ute fra bevisstheten. Når en stenger ute følelser så mister man en del av seg selv. En mister da sine evner til å kjenner seg sårbar.

Men jeg tror det finnes en vei tilbake til egen kraft og styrke. Denne veien kjennes ofte både smal og bratt, fordi dette er en vei man aldri før har gått, og man vet ikke hvor langt det er å gå.
Jeg  tror det handler om å finne tilbake til seg, om å akseptere seg selv som den en er, det handler om å erkjenne egne følelser og reaksjoner. Så veien frem til å bli sterkere og finne sin egen kraft går gjennom tankene, men også gjennom å bli venn med seg selv. En kan kun finne sin egen kraft ved å bli seg selv fullt ut.

"Hver enkelt bringer et unikt lys inn i denne verden, men ofte er lyset fortsatt begravet under overflaten av den personen andre ser i oss. Å oppdage dette lyset og la det skinne er en av de grunnleggende trinnene hver enkelte må ta for å bli et helere menneske"

Vær deg selv.

Vær sterk nok til å møte verden hver dag ansikt til ansikt... Vær svak nok til å innrømme du ikke kan gjøre alt alene... Vær gavmild mot de som trenger din hjelp... Vær egoistisk med at du trenger deg selv... Vær klok nok til å vite at du ikke kan alt... Vær naiv nok til å tro på mirakler... Vær villig til å dele dine gleder... Vær villig til å dele andres sorger... Vær en leder når du ser en vei andre overser... Vær en elev når du har rotet deg bort i usikkerhetens tåke... Vær den første til å gratulere en konkurrent... Vær den siste til å kritisere en venn som gjør en liten feil... Vær kjærlig mot de som elsker deg.. Vær snill mot de som ikke liker deg, og de kan forandre mening... Men først og fremst. Vær deg selv

Hunden vår BENNY

Hunden vår Benny eller som vi kaller den noen ganger «hunden fra Helvete» men det gikk opp for meg da jeg satt å så på han: det var ikke jeg som så på han, Benny ser jo på meg!! Å det fikk meg til å tenke, Han har jo bare et mål i livet og det er å gi bort sitt hjerte til meg og resten av familien. For Benny er vi hans univers, kjærlighet og liv. (Hunder må jo være den eneste kjærlighet man kan kjøpe for penger) Det spiller aldri noen rolle for Benny hvordan mitt humør er. Han står der å ser på meg, med logrene hale, like blid, uansett.

Da kom jeg på et stykke jeg leste « Hundens Bønn»

Mitt liv varer bare i 12-15 år. Enhver adskillelse fra deg betyr sorg for meg. Gi meg tid til å forstå hva du forventer av meg, gi meg ros når jeg gjør som du sier. Gjør meg tillitsfull - du er hele mitt liv. Vær ikke sint på meg lenge av gangen. Lukk meg ikke inne som straff. Før du slår, så tenk på at mine kjever med letthet kan knuse din hånd, men jeg gjør ikke bruk av min makt. Om du tar meg med på utstilling, vær like glad i meg uansett hva dommeren sier. Kanskje liker ikke dommeren deg heller, men for meg er du likevel den beste på jord.

Du har ditt arbeid og dine venner - jeg har bare deg. Snakk med meg - selv om jeg ikke forstår dine ord, så forstår jeg når din tale gjelder meg. Når du er irritert på meg fordi du selv har det travelt, så tenk på at jeg kanskje har vondt i magen, kanskje lå jeg for lenge i solen, kanskje er jeg bare trett av den grunn. Vær alltid hos meg når jeg har det vondt, alt blir lettere for meg fordi jeg har deg.
Ta deg av meg når jeg blir gammel, hjelp meg å finne hvile når livet ikke lenger gir meg glede. Vit at jeg aldri glemmer hvordan du er mot meg. Du har mange valg, jeg har bare et - og det er deg. Slik du valgte meg med kjærlighet når jeg var liten valp, slik velger jeg deg hele livet!

Hilsen din Hund♥

Tusen takk til dere ALLE som har gitt meg en del av dere selv

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få fortalt dere, hvordan jeg har det akkurat nå. Jeg har så lyst til å dele noen tanker med dere. Dele opplevelsen. Glede -  Harmonien -  Balansen og kjærlighet Men nå... er jeg litt tom for ord! (Hvem skulle vel tro at Robin kunne la seg målbinde?)

De siste ukene har jeg møtt så mange fantastiske mennesker. De som har gitt så mye av seg selv, det være seg, Kjæresten min, barn mine, Familien, Venner, Kollegaer, samarbeidsparnere. Innsatte. tidligere og nåværende rusmisbrukere, politiet, Fagfolk, kjente og ukjente for å nevne noen. Så jeg tenker for meg selv: "Er det mulig å være så heldig?" Å svaret er: "JA Det er mulig!"
                                                  
Det slår meg samtidig at jeg også har hatt noen tøffe dager. At det er merkelig at jeg føler meg så heldig som nå, etter å ha kjent på det stikk motsatte for noen dager siden. (da jeg mistet førerkortet for 3 mnd)  Men så husker jeg noe... Noe en meget inspirerende person har skrevet:

"Jeg tror takknemlighet handler om lærdom. Jeg tror takknemligheten kommer når jeg har vært gjennom fasene i en erfaring og endringen til noe bedre, og at takknemlighet i realiteten er refleksjonen over alt jeg har lært og derfor er blitt viet..."
                                       
Så er det kanskje ikke så rart likevel. At jeg føler meg så takknemlig enda livet har vært "Litt vanskelig" for kort tid siden. På en liten uke har jeg lært så mye. Av det litt kjedelige. Av det litt vonde. Av alt det gode. Av alle jeg har "møtt" på ett eller annet vis og ikke minst av meg selv i møte med dere. I møte med livet.

Tusen hjertlig takk! Til alle dere som står meg nær. Til alle dere som har gitt meg en del av dere (denne uken eller tidligere) og ikke minst til livet. Jeg er evig takknemlig for alt dere har gitt meg!

TAKK for at DU er en del av mitt liv

Mennesker kommer inn i ditt liv for en mening, en periode eller for livstid.
Når du forstår hvilken av delene det er, vil du også vite hva du skal gjøre for denne person.
Når noen kommer inn i ditt liv for en MENING, er det som oftest for å imøtekomme et behov, som du har uttrykt.

De er kommet for å hjelpe deg gjennom en utfordring, for å gi deg veiledning og støtte, for å hjelpe deg fysisk, psykisk eller spirituelt.
Det kan virke som om de er sendt fra himmelen... og det er de.!!
De er der på grunn av hva du trenger dem for.

Så plutselig, uten at du gjør noe som helst galt, eller på et tilsyneladende upassende tidspunkt, vil denne person si eller gjøre noe som gjør at deres forhold kommer til veis ende.
Noen ganger dør de, andre ganger går de bare sin vei, noen ganger provoserer de deg, og tvinger deg til å ta et standpunkt.
Det som er viktig å forstå, er at ditt behov er mettet, din skjebne er fullbyrdet, og deres jobb er utført.
Den bønn om hjelp du har sendt ut i universet, er blitt bønnhørt og det er på tide å gå videre.

Noen mennesker kommer inn i ditt liv for en PERIODE, fordi det er din tur til å dele, vokse eller lære.
De bringer deg en opplevelse, ro eller får deg til å le.!!
Kanskje lærer de deg noe du ikke vet, eller viser deg noe du aldri før har gjort.
Vanligvis bringer de deg utrolige mengder av gleder.
Tro på det, det er ekte.... men bare for en periode.

LIVSLANGE forhold lærer deg livslange leksjoner, ting du må bygge opp for å få et solid grunnlag. Din oppgave i dette er å akseptere leksjonen, elske denne person og bruke hva du har lært i alle andre relasjoner og områder av ditt liv.
Det sies at kjærlighet er blind, men vennskap er klarsyn...
TAKK for at DU er en del av mitt liv, enten det er for en MENING, en PERIODE eller for LIVSTID...

Samtale med meg selv.= Hvorfor er vi født?

Hei.

Det du nå skal lese er en av mange samtale,som jeg har hatt med meg selv. Mange vil nok nå si at jeg er litt smågal eller at dette rett og slett er sprøtt, men det er ikke så viktig for meg hva du mener. Jeg er av den typen person som liker å tenke. Derfor bruker jeg bloggen som lagringsplass for tankene mine. Vidtflyvende tanker, men likevel min tanker.

Det er et mål for meg å være i «bevegelse» Det er så mye å oppleve, å føle, å smake, å se, at der er mer enn nok å vokse på resten av livet.
Hvor mer jeg søker – og mer jeg finner ut – jo flere spørsmål får jeg. Og ikke minst jo mer jeg spør og graver – jo mer forstår jeg – at jeg ikke forstår.

Men nå over til samtalen med meg selv:

Hei Robin!
Hei Du!

Hva skal vi snakke om i dag da Robin?
Har lyst til å drodle litt over noen av de store spørsmålene?

Hvem av dem?
Å det er mange: Hvorfor er vi født? - Hvorfor må vi dø? - Hva er livet? - Hvem er vi mennesker? - Hva er hensikten med livet og ikke minst. Hvem er JEG? for å nevne noen.

Hehe..... ja nå er jeg spent på hvem av de du vil «drodle» om?
Hmmm..... kan vi ikke starte opp med « Hvorfor er vi født?»

Ok. hvorfor er vi født da Robin?
Fordi vi fikk en invitasjon:
Hva?????
hehe Jeg mener å huske at jeg fikk en invitasjon når jeg lå i magen til mora mi. Der det sto."Velkommen? Du er invitert til en Verden av korte, intense gleder og plutselig, uforklarlig smerte og lidelse. På slutten av denne festen vil du smertefullt miste alt du elsket, som du har jobbet så hardt for å oppnå. Vil du komme på denne festen? S.U."

hehehe. Da tror jeg ingen ville ha kommet på denne festen.
Tror ikke jeg heller. Neida. Jeg vet at mange stiller seg dette spørsmålt. Hvorfor er jeg født? Og jeg tror at dersom man stiller seg dette spørsmålet, kan man bli helt satt ut, og det blir nesten umulig å svare på det.

Men hva er svaret ditt på hvorfor du er født da Robin?
Jeg tror ofte at det enkle ofte er det beste, også når det gjelder dette spørsmålet.

Hva mener du nå?
Jeg er født på lik linje som alle andre mennesker. Alle mennesker ankommer til denne verden som et resultat av en enkeltstående handling mellom to mennesker. Eller enklere sakt. Noen hadde sex med hverandre. Så gjorde man et valg om å beholde det. Derfor er jeg født.

Kan jo ikke si meg uening med deg nå Robin. Men det var vel ikke det som de «store tenkerene» la i spørsmålet?
Vet ikke? Men hvorfor skal vi gjøre alt så komplisert, kan vi ikke gjøre ting enklere. Tror vi alle har godt av å tenke enklere, ikke tenke for stort. Det kan være grunnen til mye lidelser blandt mennesker. Er du ikke enig.

Hehehe kan jo ikke være uening med meg selv heller....... synes du har vært flink jeg nå, Robin. Men nå får det være nok for denne gangen... for nå fikk jeg mye nytt å tenke på. Hvorfor blir vi da født, når vi alikevel skal dø? men det får vi ta neste gang.

Vi kan godta de negative tankene

Irriterer du deg ofte over mennesker som det virker at alt er så forbanna bra med? Syntes du noen er påtatt positive? "Ja det er meg det", Jeg er et positivt menneske, jeg lever et godt liv.. Og har ingen bekymringer. Vel, nesten.. men ikke helt sant.

 
Jeg kjenner tvilen, smerten og frykten noen ganger.. Men, det er et stort MEN.. Jeg godtar de følelsen, så gir jeg slipp på dem.. Jeg godtar at jeg tenker negative tanker, med det gjør meg ikke til et dårligere menneske. Det er det vi mennesker er redd for.. Vi dømmer oss selv for hardt og har vanskeligheter med å komme ut av det negative. . Men nå skal du få hør en god nyhet av meg. Du er unik, du er fantastisk og det er bare en av deg i hele verden. Ja, med alle dine feil og mangler er du vidunderlig og et sjeldent menneske. Du er så Unik at du tilogmed var den kjappeste sædcella av mange Millioner.

Vi har et valg. Om vi lar de negative tankene overmanne oss, la oss falle ned i møkka, der det er noe galt med alle mennesker rundt oss, Alt er andres skyld, Vi selv er ikke bra nok, osv osv . Eller vi kan , Hør her.. NÅ KOMMER DET BESTE.. - Vi kan godta de negative tankene.... tillate oss å kjenne på den, MEN så må vi gir slipp på den.

På denne måten vokser vi som mennesker. Ta kontroll over våre egne følelser og tanker IKKE lag store drama ut av dem.. Da vil vi merke stor forandring, og vi vil være på en vei som skaper fantastisk mye glede i livet vårt.

Positivitet avler mer positivitet 

fellesnevnere på "lykkelig"?

Jeg skrev "Er du lykkelig" og fikk noen fantastiske kommentarer, så jeg har brukt litt tid til å tenke mer igjenom dette.  Jeg har stillt meg selv følgende spørsmål: Finnes det noen fellesnevnere på "lykkelig"? eller varierer dette fra person til person?
Svar: Jeg tror det finnes noen fellesnevnere hos de fleste av oss? Å så langt har jeg formulert dette ned til følgende:

Lev mest mulig i harmoni med deg selv og dine nærmeste. Ikke ergre deg over ting som ligger utenfor din kontroll, men si ifra og gjør noe der du har mulighet til å påvirke. Ikke irritér deg over småting som egentlig ikke betyr noe til eller fra. Men kanskje viktigst av alt - fokusér mer på de positive tingene, på det du skal gjøre og gjør det, istedenfor å konsentrere deg om det du ikke bør gjøre. Vi tenker dessverre så altfor lett i negative baner istedenfor å tenke positivt.

Fryd deg over de små ting. Bruk sansene dine. Gled deg over å kunne gå en tur i vakker natur, nyt synet av en flott solnedgang, lytt til lyden av bølgeskvulp og kjenn hvor beroligende det virker, kjenn hvor godt det lukter etter en regnskur, hør på fuglene som synger, løp eller ta en sykkeltur ut i naturen og kjenn hvor godt det gjør for kroppen. Ta en tur til byen, sett deg ned i en park eller på en kafé, betrakt det yrende folkelivet og menneskene rundt deg. Les en avis eller en god bok, drikk en kopp med deilig, nytrukket kaffe eller nyt et glass med rødvin. Sett pris på et godt vennskap. Kort sagt; Nyt livet mens du kan.

Mulig man burde ha laget seg en "lykklig regel liste" med punkter over de ting man skal gjøre.  kristene har de 10 bud og buddistene de 5 leverereglene. osv. Men hva med en egen lykklig regel liste???? i tilegg. eller finnes dette alt ??? (Skal tenke ut min egen.)

143,5 cm = Lykkelig ekteskap

143,5 centimeter

143.5 centimeter er avstanden mellom jernbaneskinnene og som brukes av hypermoderne høyhastighetstog, fastsatt av de gamle romerne. Som var de første store veibyggerne, som bestemte dette. Og hvorfor? Stridsvognene Deres ble trukket av to hester, å når man plasserer to hester av den rasen de brukte på den tiden, ved siden av hverandre, legger de beslag på 143,5 centimeter. når man bygget de første jernbanevognene, brukte de den samme redskapene som ble bruk til å lage hestevogner. Denne avstaden berørte til og med konstruksjon på romfergene. De amerikanske ingeniørene mente at brennstofftankene burde vært bredere, men de ble produsert i Utah og måtte transporteres til romfartssenteret i Florida og hadde den vært bredere, ville de ikke gått gjennom tunnelene

Og hva har dette med ekteskapet å gjøre?

Når man gifter seg, skal man gå side ved side som to jernbaneskinner som følger nøyaktig denne sporvidden. Selv om den ene kan trenge å holde litt større eller mindre avstand enkelte ganger, bryter dette med regelen. Regelen er slik: vær fornuftige, tenk på fremtiden, ikke prøv å eie den andre personen for da krysser sporene seg og det blir en avsporing. Dere kan ikke endre på noe, Dere må være som jernbaneskinner, som har den samme avstanden mellom seg så vel ved første stasjon som midtveis og ved endestasjonen, La ikke kjærligheten få forandre seg, la den verken vokse seg større i begynnelsen eller avta midtveis – det er altfor farlig. Gå videre mot fremtiden, dere vil bli lykkelige med 143,5 centimeter avstand fra hverandre. Gi hverandre avstand.

Paulo Coelho

Tekster som rører meg

Noen ganger leser man andre menneskers historier eller tekster som er så rørende at de gir deg en klomp i magen. Den følgende teksten gjorde noe med meg.

Det er en ektemann som har skrevet dette:
Jeg kom hjem om kvelden, og min kone hadde servert middag, jeg tok henne i hånden og sa: ”- jeg har noe jeg må fortelle deg”. Hun satte seg bare ned og spiste stille. Jeg observerte smerten i øynene hennes.Plutselig visste jeg ikke hvordan man åpner munnen. Men jeg måtte la henne vite hva jeg tenkte. ”Jeg vil ha en skilsmisse”, sa jeg helt rolig. Hun så ikke ut til å bli særlig irritert av mine ord, i stedet spurte hun meg stille “hvorfor?”Jeg unngikk hennes spørsmål, og dette gjorde henne sint.
Hun kastet bestikket sitt og ropte til meg “Er du ikke en mann!?” Den kvelden snakket vi ikke med hverandre. Hun gråt. Jeg visste at hun ønsket å finne ut hva som hadde skjedd med vårt ekteskap. Men jeg kunne ikke egentlig gi henne et tilfredsstillende svar, hun hadde mistet mitt hjerte til Jane. Jeg elsket henne rett og slett ikke lenger. Jeg syntes bare synd på henne.Med en dyp følelse av egen skyld, utarbeidet jeg en skilsmisseavtale som sa at hun kunne beholde huset vårt, bilen og en 30 prosentandel av selskapet mitt. Hun kikket på den, og deretter rev hun den i stykker.
Kvinnen som hadde brukt ti år av sitt liv med meg hadde blitt en fremmed. Jeg syntes synd på henne.Bortkastet tid, ressurser og energi, men jeg kunne ikke ta tilbake det jeg hadde sagt, for jeg elsket Jane så høyt. Til slutt skrek hun høyt til meg, og egentlig var det dette jeg hadde forventet. For det å se henne gråte var faktisk en slags frigjøring. Ideen om skilsmisse, som hadde besatt meg i flere uker syntes å være fastere og klarere nå.
Den neste dagen kom jeg hjem veldig sent, og jeg fant henne sittende og skrive ved bordet. Jeg spiste ikke kveldsmat, men gikk rett i dvale og sovnet veldig fort fordi jeg var trøtt etter en begivenhetsrik dag med Jane. Da jeg våknet om natten, så satt hun fortsatt der ved bordet. Jeg visste bare at jeg ikke brydde meg, så jeg snudde meg bare og sov videre.
Dagen etter presenterte hun sine skilsmissevilkår: – Hun ville ikke ha noe fra meg, men trengte en måneds varsel før skilsmissen. Hun ba om at i denne ene måneden skulle vi kjempe sammen for å leve et så normalt liv som mulig. Hennes grunner var enkle: sønnen vår hadde sine eksamener i en måneds tid fremover, og hun ville ikke at vi skulle forstyrre ham med vårt ødelagte ekteskap.
Dette var i grunnen greit for meg, men hun hadde noe mer på hjertet.. Hun spurte meg om å huske hvordan jeg hadde båret henne inn i huset på vår bryllupsdag. Hun ba om at jeg kunne gjøre det samme hver dag i en måned. Jeg skulle altså bære henne ut av soverommet vårt til inngangsdøren hver eneste morgen. Jeg trodde hun var blitt gal. Bare for å gjøre våre siste dager sammen utholdelig, så aksepterte jeg hennes merkelige forespørsel.
Jeg fortalte Jane om min kones betingelser. Hun lo høyt og syntes det var absurd. ”Uansett hva slags triks hun bruker, så må hun jo innse denne skilsmissen”, sa hun hånlig.
Min kone og jeg hadde ikke hatt noe kroppskontakt etter at mine intensjoner ble bragt for dagen. Så da jeg bar henne ut på den første dagen, var vi begge litt klønete. Vår sønn klappet bak oss, “pappa holder mamma i armene”. Hans ord brakte meg en følelse av smerte. Fra soverommet til stua, så til døren. Jeg gikk over ti meter med henne i armene mine. Hun lukket øynene og sa lavt, “ikke fortell vår sønn om skilsmissen”. Jeg nikket, litt opprørt. Jeg satte henne ned utenfor døren. Hun gikk for å vente på bussen til jobb. Jeg kjørte alene til kontoret.
På den andre dagen gikk alt mye lettere. Hun lente seg inntil brystet mitt. Jeg kunne kjenne duften av blusen hennes. Jeg innså nå at jeg ikke hadde sett særlig nøye på denne kvinnen i lang tid. Jeg skjønte at hun ikke var ung lenger. Det var fine rynker i ansiktet hennes, og håret hennes hadde grånet. Vårt ekteskap hadde slitt på henne. Et lite øyeblikk lurte jeg på hva jeg hadde gjort mot henne.
På den fjerde dagen, da jeg løftet henne opp, så fikk jeg en følelse av intimitet. Dette var kvinnen som hadde gitt ti år av sitt liv for meg. På femte og sjette dag, innså jeg at følelsen av intimitet vokste igjen. Jeg fortalte ikke Jane om dette. Det ble lettere å bære henne ettersom måneden gled forbi. Kanskje denne daglige treningen gjorde meg fysisk sterkere.
Hun skulle velge hva hun skulle ha på seg en morgen. Hun prøvde på ganske mange kjoler, men kunne ikke finne en som passet helt. Så sukket hun, “alle mine kjoler har vokst seg større”. Jeg innså plutselig at hun var blitt så tynn, og det var grunnen til at jeg kunne bære henne mye lettere.
Plutselig slo det meg … hun hadde gjemt så mye smerte og bitterhet i sitt hjerte. Ubevisst strakk jeg ut hånden og rørte ved hodet hennes.
Vår sønn kom inn og sa, “pappa, er det ikke på tide å bære mamma ut?”. – For ham var dette blitt en viktig del av livet. Min kone gestikulerte til sønnen vår om å komme nærmere, og hun klemte ham tett. Jeg snudde ansiktet vekk fordi jeg var redd jeg skulle ombestemme meg i siste minutt. Jeg holdt henne i armene mine mens vi gikk fra soverommet, gjennom stua og ut i gangen. Armen hennes omkranset halsen min mykt og naturlig. Jeg holdt hennes kropp tett, det var akkurat som på vår bryllupsdag, men hennes lette vekt gjorde meg trist.
På den siste dagen, da jeg holdt henne i armene mine, så kunne jeg knapt bevege meg et skritt. Vår sønn hadde allerede gått til skolen. Jeg holdt henne fast og sa til henne jeg hadde ikke lagt merke til at vårt liv manglet intimitet. Jeg kjørte deretter til kontoret og hoppet raskt ut av bilen uten å låse døren. Jeg var redd for at en liten forsinkelse ville få meg til å ombestemme meg … jeg gikk opp trappen, åpnet døren, og sa til Jane: “Beklager, jeg ønsker ikke denne skilsmissen lenger”.
Hun så svært forbauset på meg, og deretter rørte hun ved pannen min. ”Har du feber?” sa hun. Jeg flyttet hånden hennes fra hodet mitt. ”Beklager, Jane”, sa jeg, ” men jeg vil ikke skilles”. Mitt ekteskap og livet var blitt kjedelig fordi min kone og jeg ikke verdsatte detaljene i vårt liv, ikke fordi vi ikke elsket hverandre lenger. Nå innså jeg at siden jeg bar henne inn i mitt hjem på vår bryllupsdag, så var det meningen at jeg skulle holde henne fast inntil døden skiller oss.

Jane syntes plutselig å våkne opp. Hun ga meg en kraftig ørefik, og så smalt hun døra igjen og brast i gråt. Jeg gikk ned til bilen, og kjørte bort. Jeg dro innom en butikk på veien hjem, og der bestilte jeg en stor blomsterbukett til min kone. Den unge damen bak disken spurte meg hva hun skulle skrive på kortet. Jeg smilte og sa: Skriv følgende, “Jeg vil bære deg ut hver morgen inntil døden skiller oss fra hverandre.”
Den kvelden kom jeg hjem med blomster i hendene og et smil i ansiktet. Jeg gikk opp trappene, for å finne min kone i sengen – død. Min kone hadde kjempet mot kreften i månedsvis, og jeg var så opptatt med Janes og mine egne behov at jeg ikke engang hadde lagt merke til det. Hun visste at hun ville dø snart, og hun ønsket å spare meg for den negative reaksjonen fra sønnen vår, i tilfelle vi hadde presset gjennom med skilsmisse..
Så i øynene til sønnen vår – ville jeg være en god og kjærlig ektemann ….
…………………
De små detaljene i livet er det som virkelig betyr noe i et forhold. Det er ikke det store huset, bilen, eiendeler eller penger i banken. Disse skaper kanskje et miljø som bidrar til lykke, men det kan ikke gi lykke i seg selv.
Så finn tiden til å være din ektefelles venn, og gjør de små tingene for hverandre som bygger intimitet. - Da vil sjansene være langt større for et lykkelig ekteskap!
Hvis du deler dette, så kanskje du kan redde et forhold? Det er mange par som ikke skjønner hvor nær de var ved å lykkes da de ga opp.
(ukjent opprinnelse)

Jeg er en Coelhoaner

Det hele startet med en bok som jeg fikk fra noen av mine beste venner, når min mamma døde.

Der det sto:

"Kjære Robin
Vi sender våre varmest tanker til deg, Cathrine,guttene.
Nok en epoke i livet er forbi. Du har mistet en mor, guttene en farmor og Cathrine en svigermor, Jeg vet at du har vært nødt til å håndtere stor sorg tidligere, men ingen sorg er like. Husk at det ikke forvent for mye av deg selv!
Ta vare på deg selv og den fine familien du har rundt deg. Jo, det er kanskje litt rart å sende en bok isteden for en blomsterbukett, men blomster blir det så mye av. Jeg tror du vil ha glede av boken, kanskje om en liten stund. det handler rett og slett om at ingen ting er umulig, med håp, tro og tillit kan de utroligste ting hende. Livet er forgjengelig, det som er viktig er å gjøre det beste ut av den tiden vi har. Det vet jeg du vet, men noen ganger kan det være godt å få en påminnelse om det, spesielt når ting er vanskelig.
Vi er her for deg.
Kjærlig hilsen"

Å så rett de fikk,I boken «Alkymisten» møte jeg gjetergutten Santiago som leter etter sin egen historie ved å følge en drøm. Jeg følger ham fra de andalusiske sletter til pyramidene i Egypt, stadig på jakt etter skatten han har drømt om. Underveis møter han ulike mennesker som hjelper ham og gir ham gode råd, og han møter den store kjærligheten i ørkenkvinnen Fatima. Men det viktigste han lærer på veien er å lytt til sitt hjerte og stole på det det har å fortelle.En magisk og fortryllende fortelling full av livsvisdom og kloke ord. Det er en bok som fikk meg til å tenke og føle, på en andeledes måte en jeg hadde gjort tidligere.Jeg ble en Coelhoaner.

Jeg har lest nesten alt som Coelho har gitt ut flere ganger, å jeg er ikke alene om dette for Paulo Coelho er en av verdens mest leste forfattere, og Alkymisten er solgt i 65 millioner eksemplarer verden over. Som tenåring var han lidenskapelig opptatt av å skrive og drømte om å bli forfatter. Hans foreldre mente derimot at å forfølge en slik drøm ville være å kaste bort livet sitt, og mente at han heller burde bli advokat.
 Da Paulo ikke ville høre på dem, bestemte de seg for å få han innlagt på psykiatrisk sykehus. Ikke bare en gang, men tre ganger. Der ble Paulo blant annet behandlet med elektrosjokk for at han skulle ”ta til fornuften”. Mange av oss millioner menneskers er glad for at behandlingen ikke virket på Paulo.

Å være en Coelhoaner, er først å fremst for meg å bli inspiret av hva han skriver. Kunne sette seg ned og filosofere over temaène han tar opp. Temaer som jeg selv er opptatt av. Livet, drømmer, mennesker, ulikheter eller likheter, hva hjerte sier. Ta vare på de små øyeblikkene, lytte til sin egen kropp, Kjærligheten, sex, døden,  Religion og magi. For å nevne noe. Dere som kjenner meg vet at jeg liker å snakke om disse tema`ne og at jeg hele tiden prøver å bli et bedre menneske. Først og fremst for meg selv.